En liten tanke om Datalagringsdirektivet (DLD)

Det er ca 200 operatører som blir direkte berørt av Datalagringsdirektivet (DLD) (Kilde: http://www.npt.no/ikbViewer/Content/48253/internettrapport.pdf)

Noen av disse lagrer minimalt med data, mens noen andre lagrer mer, pr i dag. Telenor har anslått (Kilde: http://www.skorstad.us/?p=163) at de må lagre 50 ganger mer enn 2006-nivået, for å tilfredsstille DLD.

Det betyr en database til Staten, og en database til internt bruk (faktureringer osv). (Noe forenklet sagt, om det er samme database som i dag, med forskjellig tilgangsnivå, eller to databaser. Samme sak, forskjellig innpakning.)

Men den databasen til Staten, lager seg ikke selv.

Et par utviklere, kanskje en konsulent, og kanskje en utenfra også? En prosjektleder, en controller. Og gjerne en ekstra leder?

7 personer. Pr leverandør. 1400 stk. Som har tilgang. For politiet skal jo ikke ha tilgang, det er det jo bare domsstolene som skal kunne gi.

Så kommer selvsagt de som skal vedlikeholde databasene, dette er jo ikke ting som går av seg selv. Osv osv osv.

Men DLD-forkjempere glemmer at vi er alle mennesker, og 1400 stk med tilgang til hvordan ting faktisk fungerer, så vil det sprekke.

Det var ikke så mange som trengte å lekke en del tusen dokumenter til Wikileaks. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Bradley_Manning#cite_note-NYT0808-8

2 kommentarer til “En liten tanke om Datalagringsdirektivet (DLD)”

  1. Hei, to kommentarer:

    1. Datamengden er anslått til 50 ganger 2006-nivået

    2. Proposisjonen tar ikke stilling til om operatørene må lagre data i to separate databaser. Det åpnes altså for at alt lagres i den ordinære kundedatabasen. Trolig med ulikt tilgangsnivå på ulike data.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *